Erlend Ropstad, 2015. Foto: Marthe Amanda Vannebo

Erlend Ropstad er ute med sin femte fullengder som han har kalt “Det beste vi får til”.

Del Tweet

Erlend Ropstad er ute med sin femte fullengder som han har kalt “Det beste vi får til”. Dette er plate nummer 3 fra Ropstad på 3 år, og er en slags sirkelslutter på et plateprosjekt som henger sammen tematisk, med norske tekster, men som har helt ulike musikalske uttrykk. De to første fikk utelukkende gode anmeldelser; 5’ere og bedre i avisene, A-listing på NRK P1, og 3 Spellemann-nominasjoner. Vi tok en prat med han om bl.a. det nye albumet og planene fremover.

Gratulerer med et nytt flott nytt album. ”Det Beste Vi Får Til”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet?

Takk! Jeg gikk i studio i mars i år og hadde ingen demoer eller preproduksjoner. Bare låter i hodet og tekster på et ark. Da jeg startet innspillingen med Audun (Borrmann, tekniker) så tenkte jeg først å spille inn demoer på et flygel, at jeg sang og spilte, men så ble det til at de 10-12 «demoene» der ble beholdt, og så la jeg bare på instrument for instrument selv med hjelp fra Gunnar Sæter på trommer. Til slutt var det et album.

Tittelen på albumet er ”Det Beste Vi Får Til” – hvorfor valgte du den tittelen?

Jeg synes det er en fin leveregel, og en setning som har gått igjen og igjen i livet mitt i de siste årene. Når den dukket opp i flere av de nye sangene, fant jeg ut at det er en bra platetittel.

Dette er ditt tredje album på 3 år, og en slags slutt på et plateprosjekt, hvordan har det vært å jobbe med disse tre albumene?

Jeg startet med å forske mye på mitt eget språk, min egen dialekt med arbeidet til den platen som kom i 2013. Jeg fant noen løsninger på hvordan jeg kunne synge uten at det ble for nært og for fjernt med de to første platene, og har funnet mitt språk nå på siste platen i «serien».

Hvilke forskjeller og likheter har det siste albumet i forhold til de to andre?

Denne føles mer utadvendt. Jeg synger ut mye mer, men den er nok samtidig litt mørkere tekst-tematisk, og i uttrykket. 

Dette albumet har et annet musikalsk uttrykk enn det du har brukt tidligere, kommer du til å fortsette å skape forskjellige uttrykk? Eller har du nå funnet din sound?

Jeg kjeder meg fort hvis jeg skal gjøre slike prosesser likt hver gang. Jeg er svært tilfreds med den sounden jeg har fått til på denne platen, men tviler på at det blir slik en gang til. Det blir heller til at jeg videreutvikler dette på en plate en gang. Tar det lengre inn i støy og ambience for eksempel. Jeg vet ikke…Vi får se.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?

Livet.

Du har med dette plateprosjektet valgt å synge på norsk, er det noe du kommer til å fortsette med?

Usikker… Jeg har noen innspillinger med låter som er på engelsk, som ikke er gitt ut enda. Mulig at jeg tar en runde med dem. Jeg kommer ikke til å slutte å skrive på norsk, men det er mulig jeg pendler litt frem og tilbake mellom de to i fremtiden.

Hva ønsker du å formidle med dette albumet?

Jeg ønsker bare å fortelle historier. Det er jo i hovedsak mine historier, om mitt liv, men jeg håper og tror at det får gjenklang i andres liv også. At det er gjenkjennelige greier. Hvis ikke har det ikke mye verdi for meg å holde på. Jeg lager ikke musikk for egenterapi.

Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hva liker du å høre på?

Jeg liker norsk rock for tiden. Honningbarna, Kvelertak, men også visesangere som Bjella og Tønes.

Neste år feirer du 10 år som plateartist – hva kan vi vente fra deg i 2016?

Folk kan vente seg utrolig mange konserter, og det vil også komme noen jubileumsutgivelser om et år til. Altså høsten 2016, men det får vi snakke om senere.