Foto: Ken Alvin Jensen

En av Norges mest markante vokalister er ute med nytt album

Del Tweet

Tidligere denne måneden slapp en av Norges mest markante sangere og musikere Elg, Øivind Elgenes sitt sjette studioalbum ”Feelosophy”. I tiden som har gått siden den forrige platen (Lucky One i 2013) har Elg lykkes med det helt enestående; å få tv-tiden til å stå stille! Med sin monumentale og eksistensielle tolkning av Lars Lillo-Stenbergs ”Hjernen er alene” på Hver gang vi møtes. En vokal kraftanstrengelse så voldsom at man trenger å trekke pusten bare etter å ha sett den i opptak.

Nye Feelosophy byr også på musikk som setter Elgs stemme i sentrum, om en på andre måter. ”Summer In My Hometown”, ”Shine Your Light”, ”OS101”, ”You And Me”, ”As Long As” og ”The Other Side” er alle groove-baserte sanger og ballader som på forskjellig vis fusjonerer folk, jazz og rock til tidløs perfeksjon. Musikk som kunne vært skapt både på sytti-tallet og i forrige uke.

”Faktum er at jeg fant tittelen til platen på en flaske med flytende såpe som jeg har hjemme på badet mitt” avslører Elg. Han har ikke noe problem med å se det humoristiske i kilden til tittelen, og han fortsetter; ”men det slo meg med en gang at akkurat det uvanlige ordet virkelig er dekkende for det jeg holder på med. Det at disse sangene handler om følelser og at tekstene er filosofiske”.

Albumet er laget i HitHut Studio, en innspillingsfasilitet under utvikling i Elgs hjemby, Kristiansund, sammen med produsent Kyrre Sætran. Sætran er en av Elgs to nærmeste samarbeidspartnere. Amerikaneren Jeff Wasserman er Elgs andre viktigste kreative partner. Jeff er med på alt han gjør tekstmessig, og de har samarbeidet svært lenge.

Norge ble først kjent med Elg da han på åtti-tallet frontet Dance With A Stranger sammen med gitaristen Frode Alnæs. Ved siden av et knippe klebrig fengende låter, markerte Dance With A Stranger seg visuelt med en viss urettferdig fordeling av hårprakt frontfigurene i mellom. Wasserman dukket allerede opp som co-låtskriver på debutalbumet til Dance with a Stranger i 1987, inkludert på kjempehit´en ”Everyone Needs A Friend”.  Vi tok en prat med Elg om blant annet det nye albumet og hvilke planer han har videre.

Gratulerer med det flotte albumet ”Feelosophy”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Takker for det. Prosessen startet med å kjøpe en ny 5-strengs banjo. Laget 10 låter på den. Brukte deretter nærmest to år på innspilling av låtene uten banjo sammen med bassist og produsent Kyrre Sætran.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Ser i etterkant at det er en plate til barnebarna (kona og jeg har 5) – de igjen er jo fremtiden vår. Problemet er jo bare den elendige tilstanden verden er i. Er dette noe å overlevere til barnebarna? Noe må snart skje i denne sammenhengen. En annen kurs er helt nødvendig for at mennesket skal kunne gå videre. Dessuten leker låtene rundt tanker om empati. Så et musikalsk innhold av harmoni og vakker energi er veldig viktig.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Dette albumet er et 100 % organisk og håndspilt album. Utgangspunktet er at instrumentene høres ut slik de er, og at låtene ender opp med å ha sine egne liv i et designet landskap. Mest av alt så skal stemmen og akustisk pickinggitar være sentralt tilstede i lydbildet. Helt i bakgrunnen setter forskjellige landskap av perkusjon og vokal sitt særpreg.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?

Realiteten etter at en produksjon er ferdig er å ikke høre på den igjen de neste 5-10 år, men jeg spiller jo låtene live og det er det som er kicket – nemlig at låtene funker. Fra albumet så kommer ”Summer In My Hometown” i en litt egen klasse som låt å skrive. Den var bare sinnsykt morsomt å lage den sammen med Jeffrey Wasserman – nærmest som et stort latterkick.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Siste året har i likhet med året før blitt en sakte men sikker ny opptur i min karriere. Virker som flere og flere setter pris på min musikk og formidling. Nå blir det flere og flere hyggelige jobber der et ferskt ungt publikum sammen med foreldre og besteforeldre kommer på konserter. Å favne tre generasjoner er ikke noen bakdel.

Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?

Vokalstyrke sammen med melodisk improvisasjon og harmoni med et ekstremt dynamisk uttrykk av autoritet og troverdighet.

Under et norsk/amerikansk arrangement i NTE-Arena i Namsos i 1976 i forbindelse med The Bands avskjedskonsert opptrådde du med din versjon av Bo Diddleys ”Who Do You Love?” hvor du truet med å rive scenen, og du lyktes med å fyre deg opp til et eksplosivt nivå. Hva var det som skjedde den gangen da du følte at du gikk direkte fra hvilepuls på 60 til 300 på et sekund?

Gjør det hver gang jeg går på scenen på jobb. Jeg gir alt på scenen!

Du har en av Norges mest markante sangstemmer. Hvem er Elg musikalsk og privat?

Vokste opp i en musikk og sang-glad familie. Den musikalske menyen bestod i hovedsak av ”rytmisk vokalmusikk” med Édith Piaf og Billy Holliday i skjønn forening med gode viser og låter med Alf Prøysen og Erik Bye. Begynte å sysle med musikkopptak sammen med brødrene mine i 12-års alderen. Har enda de 2 tommers spolebåndene med låter jeg ikke vet finnes.

Til daglig er jeg hjemmeværende bestefar sammen med bestemor fra mandag til fredag, og så er jeg ute og spiller konserter som regel i helgene. Bruker mesteparten av tiden på å forbedre vår 100 år gamle 12 måls eiendom med kai, skog, sandstrand og strandlinje. Praktisk arbeid med ting og tang ute i naturen er det beste man kan gjøre for kropp og sjel, og så vet jeg at låtene blir bedre av å bli et bedre menneske der hver eneste dag gir en ny sjanse. Stemmen varmer jeg aldri opp, det eneste da er eventuelt med en røyk. Den er uansett i ninjamodus.

Du imponerte stort da du tolket deLillos klassikeren ”Hjernen er alene” da du var med i Hver gang vi møtes i 2014. Lars-Lillo og VG var enige om at dette var stor kunst og din versjon ble belønnet med en 6`r på terningen. Du viste at du har en lungekapasitet ”ut av en annen verden”, og hvilken kraftanstrengelse og innlevelse. Hvordan følte du deg egentlig etter at du hadde sunget denne versjonen og hvor tar du det fra?

Lungekapasiteten er så som så, rundt 85 % tror jeg. Fikk konstatert emfysem i høyre lunge for 10-12 år siden, og det har vært stabilt siden da. Hjernen er alene ble jo kunst, der og da, og dessuten så er det jo det TV går ut på – så det helt greit for meg å få skylden for å ha laget kunst på TV2. Energien er på en måte å plugge inn i Gud sin stikkontakt.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Var så heldig å ha ungdomstiden på 70-tallet. Jeg er siste generasjon som hadde en barndom uten TV, data og internett. Dessuten var musikken den gang førsteklasses, så forbilder innen sang, låtskriving og gitarpicking er mange. Slet ut mange LP-plater med å flytte stiften tilbake for å få med seg hva gitaren gjorde. Slik lærte jeg å spille akustisk fingerpicking av Paul Simon, James Taylor, Bob Dylan, Neil Young, Crosby, Stills & Nash med flere. Min største inspirasjonskilde er nok John Hartford, både som låtskriver og gitarist. Hans musikk ble gitt til kona og meg av en gjeng hippier vi bodde sammen med på Hawaii i 1980. Musikken har vært med meg siden.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Helt enig, men mye rart også.  Synes der i mot at musikk som for eksempel Åshild Mundal sitt siste album ”Hotell”, Terje Nilsen sin perle av et album ”Nye låta”, Claudia Scott og Jeffrey Wasserman med Jeffrey & The Free Radikals ivaretar og kvalitetspreger norsk musikk og yrket mitt på en førsteklasses måte.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt i din artistkarriere?

Må være en liveopptreden under norskrepresentasjonen under World Music Award i Monte Carlo i 1990. Don Johnsen var konferansier og scenen var 40 meter dyp som jeg planla å spurte inn på under 8 takters gitar-introen på ”Invisible Man”. Perfekt fremme på scenekanten etter 8 takter peker jeg på nærmeste publikum, som sitter 1 meter fra meg, og synger ”so nice to meet you here this evening” til Ringo Starr. Fikk litt kick av det, der og da.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Har dessverre ikke harddisk som er stor nok til å ivareta noen som helst minner i fra jobbene mine. I min verden er hver gig ”another day at the office”. Det har etter hvert blitt 3 500 – 4 000 dager på jobb.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?

Nå er det full fart videre med vårarbeid, implementere ELGshop på websiden min elgsworld.no og fortsette med solo, duo og triokonserter rundt omkring i hele Norge. Både på festivaler, eventer, klubber og kulturhus. Samt jobbe videre med FEELOSOPHY mot USA, Sverige og det norske markedet.