Eivind Aarset tar med seg sin faste kvartett og hans siste album «I.E.» live.

Del Tweet

Eivind Aarset har vært en av Norges mest benyttede session-musikere og spilt med det som kunne krype å gå av artister fra øverste hylle på 80- og 90-tallet, og ble kjent for et publikum utenfor Norge gjennom sitt mangeårige samarbeid med Nils Petter Molvær.

Da han debuterte som soloartist med albumet «Électronique Noire» i 1998, kalte The New York Times platen for “one of the best post Miles electric jazz albums”. Aarset har greid mesterstykket å skape sin helt egen og umiskjennelige identitet. Han har en formidabel dynamikk i uttrykket sitt. I det ene øyeblikket kan han spille de sarteste gitartonene som har kommet ut av en elektrisk gitar, og i neste øyeblikk vrenge ut den mest brutale støy. Han har et enestående gehør når det gjelder å lytte, og kun spille det som musikken krever.

Alle disse sidene kommer frem i rikt monn på «I.E», hans syvende og kanskje mest gjennomførte album til nå. Med «I.E» har Aarset gått tilbake til å ta utgangspunkt i sin faste kvartett Aarset/Erlien/Holte/Dahlen. Kvartetten har sakte men sikkert utviklet et så tett samspill som bare kan komme fra ekstremt samkjørte musikere som har oppnådd en total forståelse av og innlevelse i hverandres uttrykk.

I fjor høst slapp du ditt album I.E. som du også har fått flotte kritikker for i inn- og utland, og på mandag 2. mai står du på scenen på Parkteatret hvor hovedsakelig låter fra dette albumet vil være i fokus. Hva kan publikum forvente seg denne kvelden?

Publikum kan forvente seg et lydbad,… en dynamisk konsert, hvor vi går fra stille og intimt til full trøkk. Utgangspunktet er låter fra plata, men vi forholder oss veldig fritt til musikken.

Kan du fortelle litt om prosessen rundt ditt siste album I.E.?

Jeg har alltid lyst til å oppdage noe nytt når jeg lager musikk, lage kontraster til det jeg har gjort før uten nødvendigvis å ta avstand. På denne plata hadde jeg lyst til å lage noe med mer trøkk i, som gjenspeilet det vi gjør på konserter, derfor ble albumet spilt inn live i studio. Jeg har beholdt lengder og stort sett alt som ble til under studio-sessionene våre med Wetle Holte og Erland Dahlen på trommer og diverse instrumenter, Audun Erlien på bass, Jan Bang live-sampling, og meg på gitar, men i etterkant har jeg arbeidet videre med forskjellige lag av gitarer, + litt gjester. Hadde et veldig fint samarbeid med Bjarne Stensli under miksen. Tchad Blake og Jan Bang mikset også en låt hver.

Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?

Utrolig vanskelig å velge, jeg har et sterkt forhold til alle, har jo sloss med låtene en god stund før vi ble venner.

Du har holdt på med musikk lenge, og er velkjent for de fleste. Du har vært en av Norges mest benyttede session-musikere og spilt med det som kunne krype å gå av artister fra øverste hylle på 80- og 90-tallet. Har du noen spesielle øyeblikk/minner fra den tiden som du vil dra frem?

Jeg har alltid vært veldig glad i å jobbe i studio, det å oppleve å være en del av den kreative flyten som kan oppstå i studio, kjenne at det jeg gjør smelter sammen i helheten, er en deilig følelse. «Lav sol høy himmel»- og «Millimeter»-platene til Anne Grete Preus, var spesielt fine opplevelser, fordi jeg oppdaget mange nye muligheter underveis i prosessen. Det var også veldig gøy å spille inn i Sarm West (Trevor Horns studio) med Morten Harket. Platene og konsertene med Bendik Hofseth var veldig bra, husker spesielt Odd Fellow i Kongsberg i noen få og nitti, den står fremdeles klart i minnet som en av de beste konsertene jeg spilte på den tiden. Ab & Zu var et fristed hvor jeg forsket frem mye av det jeg fremdeles holder på med. Nils Petter Molværs Khmer prosjekt var superviktig for meg både musikalsk, men også karrieremessig, da det prosjektet sammen med plateselskapet Jazzlands distribusjon åpnet dørene for meg internasjonalt.

Hvor har du hentet inspirasjon fra til å skrive låter?

Stort sett kommer ideene tilfeldig forbi når jeg sitter å fomler med gitaren, det kan være en lyd, en akkordrekkefølge, en sinnsstemning, eller en liten melodisk snutt som plutselig blir videreutviklet til en låt.

Når begynte du å interessere deg for musikk, og hvordan ble dette til et levebrød for deg?

Begynte å interessere meg for musikk da jeg som 11-åring kjøpte platen «Hendrix in the West» av en klassekamerat, – fremdeles en kanonbra plate! Musikk ble levebrødet mitt mest av alt fordi jeg syntes det var så morsomt å holde på med musikk, og ikke egentlig fordi det var en klar ambisjon. Jeg trodde aldri at jeg kunne leve av det, men fikk allikevel en telefon fra Jørun Bøgeberg, som spurte om jeg ville være med han, Willy Bendiksen og Jon Berg på turné i hardrockbandet «Road». Så jeg hoppet av studiene, og har egentlig bare holdt på med musikk siden den gang.

Hva føler du det er som gjør deg unik/særegen som artist?

På en heldig dag, tror jeg at jeg har en spesiell touch, som handler om min smak, om min følelse av tid, om hvordan jeg setter igang en tone, og om å være til stede i det som skjer i rommet. Jeg tror også jeg er ganske ivrig og nysgjerrig, da jeg fremdeles som såpass gammel er på jakt etter nye lyder, stemninger, og nye musikalske opplevelser.

Har du noen musikalske forbilder?

Veldig mange musikere som har påvirket meg… I forsøksvis kronologisk rekkefølge:. Hendrix, Pink Floyd, Miles, Garbarek, Rypdal, Jeff Beck, Adrian Belew, Eno, Jon Hassell, Daniel Lanois, David Torn, Bill Frisell, Satie, Erkan Ogur, Arve Pärt, Nels Cline, Tricky… og listen kunne bare fortsatt og fortsatt… Men absolutt mest av alt: alle de folkene jeg har vært så heldig å få spille med opp igjennom, som generøst har delt av sine ideer og erfaringer.

Hva er det morsomste/sprøeste du har opplevd så langt som artist?

Det var ganske sprøtt å prøve å spille «Take on me» på sparket foran 80 000 utenfor Vinterpalasset i St.Petersburg, fordi noen hadde solgt inn Morten Harket solo som A-ha, og ikke aksepterte en konsert uten at A-ha låter ble spilt…

Du har hatt en spennende og lang karriere så langt, og bl.a. fått strålende anmeldelser for dine album og liveopptredener – hva har høydepunktene vært for deg så langt?

Det å kunne reise rundt på turné med egen musikk, spille for et dedikert publikum, og ha med et band med så bra musikere som Erland Dahlen, Wetle Holte og Audun Erlien, det er et kontinuerlig høydepunkt.

Det å bli spurt om å være med i Jon Hassells band var også et høydepunkt. Han er en av mine desidert største musikalske helter uansett sjanger.

Et annet høydepunkt var å få være del av, og å oppleve den kunstneriske, kommersielle , og internasjonale suksessen som Nils Petter Molværs Khmer prosjekt var.

Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Masse bra norske ting! Hørte et kutt fra den kommende plata til Stian Westerhus… det låt helt fantastisk! Den nye plata til Elephant 9 er jo også utrolig bra! Stein Urheim, Ulver, Håkon Stene, Jaga Jazzist, Erik Honore´, har jeg fått hørt på og likt veldig godt…Masse bra pop også, Aurora, Panda Panda, Kid Astray, Lemaitre, sikkert mange andre også, (sliter litt med å følge med på alt som dukker opp). Gleder meg til å høre Bugges nye «new conception of Jazz».

Hvilke andre musikalske planer har du for 2016?

Det er en hel del.. Det kommer i alle fall to plater til i år hvor jeg er tungt involvert, det er «Atmospheres» med Tigran Hamasyan, Arve Henriksen, Jan Bang og meg. Den kommer på ECM og har blitt en veldig stemningsfull og fin plate. «Hypersomnia» er et mer rocka prosjekt med Lorenzo Esposito Fornaseri, Kenneth Kapstad, Bill Laswell, Ståle Storløkken, Nils Petter Molvær og meg. Den kommer på Rare Noise Records. Det kommer kanskje noe med David Sylvian og Jan Bang hvor jeg har vært involvert. Jeg skal spille med Laurie Anderson og Nik Bärtsch, og jeg skal spille ballett-musikk med Anneli Drecker og spille inn noe ny musikk med henne.

Jeg skal turnére med Arve Henriksen, Jan Bang og Tigran Hamasyan, jeg skal turnére og forhåpendtligvis spille inn med Sly & Robbie, Nils Petter og Vladislav Delay.Vi skal markere 25-års jubileum for Bendik Hofseths IX med å samle bandet fra den gang og gjøre noen jobber med det. Anne Marie Giørtz har nettopp kommet med en ny plate som jeg har produsert: «Capital Punishment for Cars», og vi skal spille noen jobber med det prosjektet også. Så skal jeg også være med på markeringen av plateselskapet Jazzlands 20-års jubileum, og ikke minst skal jeg gjøre enkeltjobber med bandet mitt + noen solo konserter, men første ordentlige turné igjen med eget band blir først i februar 2017.