Foto: Sigbjørn Borud

Det erfarne bandet Saturday City albumdebuterer, endelig!

Del Tweet

Saturday City slapp nylig sitt debutalbum ”Through This Reality” som de har fått fine anmeldelser for, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music.

Det er allerede over 3 år siden brødreparet Magnus og Stian Gulbrandsen var aktive med duoprosjektet sitt Saturday City og ga ut sin første og selvtitulerte EP. I mellomtiden har brødreparet fra Moss vært opptatte med å turnére med Death By Unga Bunga (Stian) og Elvira Nikolaisen (Magnus), og selvsagt komponere og spille inn nytt album. Før de slapp dette albumet har Saturday City sluppet 3 singler i år: Land Of Hearts, Losing My Mind, og Carry What I Can som er en duett med Elvira Nikolaisen som har blitt omtalt som en av årets fineste ballader av anmelderne.

”Bandet har eksistert lenge, og vi har alle drevet med dette i så lang tid at ingen av oss føler oss som debutanter akkurat, men jeg er glad den er det. Vi har aldri vært så bra som vi er nå, og dette albumet har vi lagt mye sjel og svette i. For mange vil dette være deres introduksjon til Saturday City, og det er jeg veldig fornøyd med”. – Magnus Gulbrandsen (vokalist og gitarist)

Saturday City har inntatt sin plass under den etter hvert romslige og betydningsfulle norske americana-paraplyen, og leverer et varemerke som kjennetegnes av treffsikre harmonier, uttrykksfulle og følsomme tekster og arrangementer med fingerspissfølelse. Saturday City er inspirert av blant annet Steve Earle, Townes Van Zandt, 60’s RnB & Soul, Bruce Springsteen, Big Star and The Beatles, for å nevne noen. Den erfarne og samspilte kvintetten har lagt ut på releaseturné sammen med anerkjente band som El Cuero, Oslo Ess og Sweden. Vi tok en prat med Magnus i bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med debutalbumet deres, “Through This Reality”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk. Det har vært litt av en prosess, faktisk. Dette albumet har vi spilt inn to ganger. Da vi først gikk inn i studio var vi en duo bestående av Stian og meg (Magnus). Sammen med Kenneth Ishak bygde vi opp arrangementene i studio og hentet inn kompiser til å legge trommer, bass og tangenter etter at vi hadde lagt ned våres takes. Det var da vi begynte å spille live med fullt band vi raskt fant ut at det vi gjorde live låt bedre enn det vi hadde spilt inn. Vi hadde rett og slett begynt i feil ende, så vi bestemte oss for å skrote innspillingene, utvide besetningen til fullt band og begynne på nytt. Vi spilte inn trommene hos Kenneth og tok med disse opptakene til hjemmestudioet vårt i Moss. Den første runden vi hadde i studio fungerte som en god pre-prod så vi hadde en god idé om hvordan arrangementene skulle være. Denne platen ble så viktig for oss personlig at vi hadde lyst til å ha hele ansvaret rundt innspillingene og produksjonen selv. Dette har ført til at ting har tatt tid, men samtidig klarte vi å lage akkurat det vi hadde lyst til å lage.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?

Det er skrevet over en ganske lang periode, så når jeg hører de forskjellige låtene kan det ta meg tilbake til hvor jeg var da. Derfor valgte vi å gå for ”Through This Reality” som albumtittel.

”Ta vel imot Saturday City, mossebandet som nå albumdebuterer med den flotte ”Through This Reality”. Platen har vært anført av «Land Of Hearts», «Losing My Mind» og «Carry What I Can», tre digitale singler som har signalisert veldig fine ting. Jeg kan ikke si annet enn at bandet innfrir”.

Erik Valebrokk som triller fem på terningen

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?

Instrumenteringen er ganske grunnleggende med gitarer, bass, trommer og tangenter. Jeg skulle gjerne lagt på både tuba og sekkepipe jeg (hvis det hadde vært behov for det), men da vi hadde gjort opptakene vi visste vi skulle gjøre var det tydelig at vi var ferdige. Vi har jobbet mye med mikrofoner og gitarlyder for å få det til å låte variert, og jeg har hele tiden ønsket at musikken vår skal være ”direkte”. Effekter er kult å bruke og vi bruker det mye, men de skal være effekter. Å for eksempel bruke klang som et instrument er noe jeg ikke liker fordi det blir som å ”gjemme bort” låten. Albumet er mikset av Mark Petaccia i Nashville som blant annet har mikset Jason Isbell.

Hvilken låt fra albumet har dere et spesielt forhold til?

Kanskje tittellåten, ”Through This Reality” Det er den eldste låten på skiven som jeg skrev lenge før Saturday City begynte å spille sammen. Det er den låten hvor hele bandet har bidratt til å forme arrangementet på i størst grad også, så den representerer både fortiden og hvor bandet er nå.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Høydepunktet må være at vi er tilbake og i gang med å spille sammen igjen. Vi har jo sluppet ny musikk for første gang på flere år, og har fått utelukkende positiv respons og mer og mer oppmerksomhet for hver single som har kommet. Det har vært vanvittig moro.

Hvem er Saturday City?

Saturday City er Magnus og Stian Gulbrandsen, Jan-Erik Hoel, Kristian Frøland og Håkon Oftung, og alle er fra Moss. Band cv’n utenom Saturday City inkluderer Death by Unga Bunga, Beezewax, Tusmørke, Elvira Nikolaisen, The Dahlmanns osv. Vi spiller i band, og det er stort sett det vi gjør.

Hva er det spesielle i Saturday City sitt musikalske univers?

Sjangermessig vil jeg si det er americana som strekker seg fra litt nedpå country i den ene enden til å grense mot power pop i den andre. Noe spillelisten vi har laget til en viss grad også representerer. I prinsipp er det ”den gode låten” som er det viktigste for oss, og det er derfor albumet låter nokså variert også.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er så mange og så variert at å begynne å liste opp blir en overveldende oppgave, men musikken vi spiller i Saturday City slekter på både Tom Petty og Outlaw Country med noen beatleesque drypp her og der.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Veldig mye. Nå har vi jo laget en liste med veldig mye av det vi digger (selv om jeg VET at jeg har glemt mange), men det som nesten er morsommere er alle de bra folkene som er ute og spiller. Det er ganske kult når det er vennene dine som lager favorittmusikken din.

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Det kan sikkert fort skli litt ut når glade gutter er ute etter leggetid, men jeg tror de sprøeste episodene nok har skjedd når vi har vært ute med andre band. Så da blir det dårlig gjort å sladre…

Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

For noen år tilbake spilte vi på Youngwood foran 5000 ungdomsskoleelever. Alle kidsa trodde vi var popstjerner, lot som de kunne låtene og sang alle setningene tilbake til oss. Det var spesielt.

Utover det er det de jobbene vi gjør nå. Det er moro å være på veien og promotere den nye skiven. Det er en god sirkel. Bandet er bra, publikum sender gode vibber tilbake og bandet blir bedre.

Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017 og 2018?

I november er vi på turné med El Cuero og har planer om en ny runde på nyåret også, men ingenting er satt 100 % enda. Mesteparten av fokuset frem til nå har vært på albumslippet, så det blir spennende å se hva som skjer nå som den skal leve sitt eget liv. Vi har ingen planer om å forsvinne igjen, og i løpet av 2018 skal vi tilbake i studio også.

Quiz

Hvem var Spellemann-vinnerne i 2016?

Hva husker du fra fjorårets spellemannsprisutdeling?

Ta quizen