Foto: Marius Troy

Definitivt et av årets store høydepunkter så langt

Del Tweet

Komponist, pianist og sanger Andreas Ihlebæk slapp sitt første soloalbum, ”The Guest” 26. mai på labelen So Real International, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music.

Albumet har fått glimrende anmeldelser i inn og utland, og vi vil påstå at dette er et av årets store musikalske høydepunkter så langt.

Alle låtene på albumet er vakre på hver sin måte, nesten på terapeutisk og behagelig vis lar man seg forføre gjennom låtene, og samtidig så er det også så sårt å høre på. Nerven som går gjennom albumet treffer deg i hjertet og får deg også til å stoppe opp å tenke på livet på en annen måte. Vokalen til soulartisten Nosizwe og den New York-baserte artisten Daniela Bauer sammen med Andreas selv er med på å skape den spesielle magien som dette albumet innehar.

«This is precisely the time when artists go to work. There is no time for despair, no place for self pity, no need for silence, and no room for fear. We speak, we write, we do language». That is how civilizations heal.»Toni Morrison

Toni Morrisons sitat fanger essensen av Andreas Ihlebæks debutalbum ”The Guest”, som allerede i konsertanmeldelsen av livepremieren ble kalt “et mesterverk”. Konseptet med The Guest er at vi alle i en kort periode er gjester på jorden. Gjennom åtte musikkstykker stilles spørsmålet: Hva slags gjest er jeg? Albumet kommer i en tid med økende frykt og forvirring; en tid der vi konstant blir bombadert av støy, informasjon og distraksjoner. The Guest ble skrevet med et ønske om å skape et fristed for stillhet og refleksjon. Det er musikk skrevet i en kaotisk tid, med et underliggende kall til samhold, på kryss av alle barrierer. Ihlebæk vokste opp i Norge, Tyskland og USA. De forskjellige musikalske innflytelsene han har tatt med seg, har over tid blandet seg til en musikk han selv har kalt fjellsoul; soulmusikk med elementer av klassisk, norsk folkemusikk, jazz og kirkemusikk.

The Guest ble produsert av de anerkjente norske produsentene Christian Engfelt og Anders Tjore i Studio Paradiso, sammen med Ihlebæk. New York-baserte Daniela Bauer (Musiq Soulchild) og Nosizwe er hovedvokalister på albumet. I tillegg er Lars Horntveth musikalsk bidragsyter. Produsent Christian Engfelt beskriver musikken slik: “Det låter som om Chet Baker synger med Jan Johansson på piano, og at de spiller sanger skrevet av Burt Bacharach og Brian Wilson”. Vi tok en prat med Andreas om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med ditt flotte debutalbum ”The Guest” som du nylig slapp. Kan du fortelle litt om prosessen rundt dette albumet fra start til utgivelse?

Jeg hadde ikke spilt denne musikken for noen før vi trykket “REC” i studio. Selv produsentene Christian Engfelt og Anders Tjore hadde ikke hørt musikken før vi satt i gang med innspillingen. Denne musikken har i mange år ikke vært noe annet enn mitt eget personlige fristed. Jeg har parallelt jobbet med mange forskjellige band, samarbeidspartnere og musikalske stilarter, men hjemme alene har jeg alltid falt tilbake på denne musikken. Den har dermed kunnet la seg utvikle sakte over lang tid, uten innblandinger, innspill, eller press på å skulle utgis. Jeg ville spesielt ikke utsette meg selv for å få smarte tips om hvordan å optimalisere den for radiospilling, streaming, osv. Målet var kun å få frem musikken slik jeg hørte den i mitt eget hode, og hvis en låt endte med å bli åtte minutter lang, så fikk den bare bli det. For et par år tilbake kjente jeg at det var tid for å sette i gang prosessen med å presentere dette. Da kom også konseptet med “The Guest”, og det føltes som om ting falt på plass. Det ferdige albumet er åpenbart et resultat av samarbeidet med de vanvittig dyktige produsentene, musikerne, sangere og andre involverte som jeg er så heldig å få jobbe med på dette prosjektet.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

”The Guest” er et konseptalbum som tar utgangspunkt i at hver og en av oss er gjest på jorden for en kort liten stund. Hvordan bruker vi den tiden? For enkelte høres det kanskje ut som “store ord”, men tanken min er det motsatte, nemlig at det handler om det helt enkle og personlige. Hver dag består av uendelig mange valg, og hvert eneste valg får betydning, både for en selv og andre. Velger man å ønske mannen i kassa på butikken en “fortsatt god dag”, kan det gi noe positivt for både han og folka som kommer bak deg i køen, mens det bare krever én drittsekk på jobben for å ødelegge en hel arbeidsplass, noe som igjen påvirker familiene til alle som jobber der, osv. osv. For meg handlet prosessen med å skrive denne platen både om å gå i meg selv, med mine egne dårlige og gode valg, men også å prøve å se dette i en større sammenheng. Dette albumet er jo skrevet i en tid med økende frykt og motsetninger. Med all vår kunnskap, vitenskap og teknologi burde dette være en gullalder. I stedet for sitter vi og hakker tenner av en surrealistisk amerikansk presidentfarse, og lider generelt av en mangel på konstruktive samtaler som bringer oss fremover, på tvers av alle våre uenigheter. I mine øyne, er dette et resultat av en lang remse med dårlige valg, fra de helt enkle og hverdagslige – til valget av president. Jeg tror at multitasker-samfunnet vi nå lever i, i tillegg gjør det spesielt vanskelig å ta gode valg, fordi ting skal gå så fort. Jeg mener ikke dermed at vi alle skal returnere til skogen, løpe rundt nakne og spise markjordbær, men at hver og en av oss i større grad finner plass til å stoppe opp og stille spørsmålet: Hvem er det egentlig jeg ønsker å være?

Du kaller selv musikken din for ”fjellsoul”. Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Jeg tenker visuelt når jeg skriver musikk, lar melodier og klanger skape bilder i hodet og omvendt. Det er også viktig for meg at lyttere kan skape egne bilder når de hører på dette, uten for mange føringer. “Fjellsoul” er den enkleste måten å forklare hvordan denne musikken ser ut, samtidig som det gir plass til tolkning. Det ligger svært mange inspirasjonskilder og impulser bak musikken min, men hvis man skal koke det ned, så er det soulmusikk med et skandinavisk folketonespråk. Nettopp fordi jeg har så mange forskjellige inspirasjonskilder, kunne man fort druknet dette i instrumentering, men helhetlig var det viktig å holde dette rent, enkelt og nakent. Derav hovedsakelig piano og vokal, med kun enkelte tilleggselementer.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?

Det er et vanskelig å velge, men jeg vil trekke frem “I’m with you”. Jeg ønsket å skrive et helhetlig konseptalbum som tar tak i den uroen og frykten mange føler nå, men som samtidig skal være et godt sted å være og peker fremover. “I’m with you” fanger mye av essensen i dette, og avslutter albumet med optimisme, samt et enkelt men svært viktig budskap.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Jeg har først og fremst hatt hovedfokus på å ferdigstille albumet, og å bygge et godt internasjonalt apparat rundt denne utgivelsen. I tillegg skriver jeg bl.a. filmmusikk med Anders Tjore, og jobber i studio med produsent Erlend Mokkelbost. Høydepunktene har vært å fremføre The Guest live. Det å få fremføre noe man bryr seg så mye om, sammen med fantastiske sangere og musikere, og å få respons på at mennesker i salen har hatt en sterk opplevelse, er noe av det største jeg har vært med på.

Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg vokste opp i Norge, Tyskland og USA, så jeg ble utsatt for mange forskjellige impulser gjennom oppveksten. Da jeg flyttet til San Francisco som 12-åring, forelsket jeg meg fullstendig i soul, R&B, gospel, hip hop og jazz. I skolegården gikk det i hip hop, mens jeg også ble tatt inn under vingene av en gammel jazzpianist som hadde spilt med legender som Eartha Kitt og Benny Goodman. Han var enormt viktig for meg. Samtidig kjente jeg det stakk skikkelig i magen da jeg hørte norske folketoner og klassisk musikk. Slikt blir nok ekstra forsterket når man lever i utlandet og kan kjenne savnet etter Norge. Over tid har alt smeltet sammen, så når jeg satt meg ved pianoet, var dette simpelthen den musikken som kom og føltes helt naturlig; en blanding av alt jeg har sett, hørt og opplevd.

Hvem er Andreas og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er vel først og fremst en ekstremt nysgjerrig person. Det har medført at jeg jobber med mye forskjellig, bl.a. som reisende tv-programleder, regissør, idéutvikler og skribent. Jeg er generelt fan av å møte nye mennesker, med forskjellige inputs til måter å forstå verden på. Samtidig som jeg er veldig sosial, har jeg også et stort behov for å jevnlig sone helt ut og være fullstendig alene med meg selv, piano, film og bøker. En perfekt dag innebærer både tid alene med eget hode, og å sitte rundt et bord og drikke øl med morsomme og interessante godtfolk.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Listen over inspirasjonskilder kunne nok fylt en hel bok, og strekker seg fra D’Angelo til Erik Satie. Skal jeg trekke frem én spesielt, må det bli Nina Simone, og det er mange grunner til det, fra hennes blanding av jazz og klassisk til samfunnsengasjementet. Men først og fremst, av følgende grunn: Når hun setter seg ned ved pianoet og legger fingrene på tangentene, så kjenner du det i hver celle av kroppen.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg var nylig på konsert med Rohey. Det er definitivt folk som jeg tror vil få betydning i norsk musikk og bemerke seg internasjonalt, med fantastiske musikere og en stjerne av en vokalist. Veldig moro at det skjer mye bra på soul- og R&B-fronten, fra Nosizwe, Rohey og Charlotte Dos Santos, til at vi i dag nærmest er bortskjemt på produsenter som Cashmere Cat og Lido som boltrer seg på internasjonalt toppnivå.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Da jeg satt på kontoret til en A&R for et stort plateselskap i Los Angeles, og han sa “I love your music, but come back to me when you have something that sounds like Katy Perry”.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Vi urfremførte The Guest live da jeg var årets “festivalkunstner” på Månefestivalen i fjor. Da var det nærmest ingen andre enn de jeg spiller med som hadde hørt musikken. Jeg har aldri vært så spent før en konsert. Følelsen av å så se ansiktene i salen og kjenne “Ja, dette funker” kan ikke beskrives.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?

Nå planlegges en stor releasekonsert i Oslo tidlig på høsten, mens mye av tiden vil gå til å fokusere på Tyskland og konserter der. Ellers skriver jeg på oppfølgeren til The Guest, og har en lang rekke samarbeidsprosjekter gående med forskjellige produsenter og artister.