Circus Maximus ute med etterlengtet album.

Del Tweet

18. mars slapp Oslo-bandet Circus Maximus sitt etterlengtede fjerdealbum, «Havoc» som allerede har bemerket seg på den progressive metal scene. Bandet er et av verdens ledende innenfor sin sjanger, og deres nye album har høstet flotte anmeldelser både i inn- og utland.

Det er vanskelig å utsette noe på bandets musikalske formel; En fantastisk sanger som Michael Eriksen med en stemme sendt fra himmelen, og hvis man setter den sammen med fete gitarriff, feelgood-melodier, og nok groove og tyngde til å tilfredsstille alle prog metal fans, så har du Circus Maximus`s lydbilde. Låter på det nye albumet som ‘Pages’ , åpningsporet ‘The Weight’, ‘After The Fire’, og ‘Remember’ viser spekteret av Circus Maximus sitt lydbilde. I tillegg vil du også finne tyngre låter som ‘Havoc’ og den litt mer melodiøse ‘Loved Ones’.

Bandet har nylig vært på en flott turné i Europa hvor de bl.a. besøkte Italia og Tyskland, og til høsten venter bl.a. USA (de er allerede bekreftet for Progpower USA Festival) og flere andre territorier venter. Vi tok en prat med brødrene Truls og Mats Haugen i bandet om bl.a. deres nye album og planene videre fremover.

Gratulerer med et flott og tøft fjerdealbum ”Havoc”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Mats Haugen: Takk for det! Vi begynte vel å skrive så smått rett etter den forrige skiven ‘Nine’. I kjent og bedagelig CM-tempo så hadde vi ikke nok materiale å jobbe ut i fra før i starten av fjoråret. Da begynte den egentlige prosessen. Mesteparten av låtene ble det gjort preproduksjon på, så selve innspillingen var for første gang ganske intensiv og kort. Mixmessig så skulle vi egentlig bruke en velrenommert fyr fra uniten, men pga. tidsforskjellen osv. så vi at i dette tempoet så ville vi ikke rukket deadline. Mannen som igjen reddet oss var Oslobaserte Christer Cederberg. En av de aller beste ”mixegutta” i bransjen. Så det å få fullført på hjemmebane føltes veldig riktig også denne gang!

Hva er den gjennomgående tematikken i albumet deres?

MH: Det handler i bunn og grunn om kjærligheten en har til seg selv og andre. På godt og vondt. Om bitterhet, indre kamper og om å gi seg hen til frykt og dumskap.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til Truls?

TH: Låten jeg har et spesielt forhold til er “Pages”. Teksten handler om hvor mye informasjon man deler med omverdenen nå til dags i sosiale medier osv. Spesielt når man er artist eller en profilert person. Man har på en måte blitt som en åpen bok.

 

Musikken deres er progressiv metal, og dere er et av verdens ledende band innenfor denne sjangeren. Dere treffer bredt med musikken deres, og det låter både vakkert, melodiøst, tungt og samtidig veldig tøft på samme tid – en ”killer-kombinasjon”. Hvem er den typiske fansen deres, og vil man finne en kombinasjon av alt i fra hardrock musikk-elskere til ”bestemødre” på en konsert med dere?

Truls Haugen: Hehe…takk takk! Progressiv rock og metal har alltid vært en “nerdegreie” og fansen har som regel bestått av en gutteklubb som for det meste består av andre musikere. Vi har alltid sett forbi dette ved å prøve å være mer tilgjengelige for “mannen i gata”, eller kvinnen for den saks skyld. De siste årene har faktisk trenden snudd litt og det har dukket opp flere vanlige rock og metallfans på konsertene våre, og det er kult!

Låter på albumet som for eksempel ”Loved Ones”, ”Flames” og ”Remember” er låter som virkelig vekker følelsesregistret i kroppen. Hva tror dere er det spesielle med deres musikk som gjør at den treffer folk så utrolig bra, og at man får en følelse av å få en stor dose vitamininnsprøytning inn i kroppen?

TH: Utrolig kult at det vekker følelser i folk! Musikken er på en måte en formidling av våre følelser så da gjør vi tydeligvis noe riktig. Melodiene er det viktigste i våre låter, så vi jobber veldig mye med det når vi komponerer. De fleste andre band i den progressive verden legger dessverre, i våre ører, altfor lite arbeid i melodiene i forhold til det tekniske man kan prestere på instrumentene.

Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter?

MH: Fra mange ting som f.eks. filmer, musikk, bøker, tv-spill m.m. Det gamle og de første inspirasjonskildene sitter så godt i kroppen så det ER ikke nødvendig å dra frem souls of black-skiva til Testament for å finne tilbake til trashriffene. Hører på all slags musikk og det er mye som fenger. Så i en kreativ periode så blir man ekstra svamp.

 

Hvordan kom bandet til – hvem er dere, og hvorfor har dere valgt å kalle dere for Circus Maximus?

TH: Vi er 5 karer fra Oslos østkant, nærmeste bestemt Lambertseter, Oppsal og Nordstrand. Bandet ble startet rundt år 2000 av Mats, Michael Eriksen (vokalist) og meg. Vi hadde en annen bassist i starten, men han ble tidlig byttet ut med Glen Møllen som er en barndomskompis av Mats og meg. Vi “importerte” til slutt en keyboardist fra Oppdal som heter Espen Storø. Kort tid etter utgivelsen av vår debutskive sluttet Espen og vi fikk med Lasse Finbråten som kom fra mer hjemlige trakter. Denne line up’en har vært konstant siden 2006. Bandnavnet kommer fra et gammelt PC-spill som heter “Ripper” som Mats og jeg spilte da vi var små. I spillet så måtte vi skrive inn et kodeord for å komme inn i en database, og den koden var Circus Maximus. Vi synes det låt kult så vi kalte bandet vårt det…hehe. Det har ingenting med Circus Maximus i Roma for vår del å gjøre egentlig, fordi vi visste ikke at det var et sted som het det engang da vi var barn.

Hva føler dere er det som gjør Circus Maximus til et unikt band, og hva betyr mye for dere å formidle gjennom musikken deres?

TH: Jeg føler at vi har klart å skape en hybrid mellom det melodiøse og progressive. Vi bruker mest tid på å lage ordentlige låter med gode melodier for og så “krydre” de med god musikalitet. For min del så fungerer musikken vår som en ventil. Tekstmessig skriver jeg for eksempel om ting som plager og irriterer meg i hverdagen. Det går mest på det personlige plan så vi formidler ikke noe spesielt budskap. Lage god musikk er det viktigste.

Har dere noen musikalske forbilder?

MH: Her er det veldig mange som har satt sitt preg. Noen nevneverdige tidligere forbilder er Metallica, Testament, Megadeth, Dream Theater, Queensryche. Disse er vel noe av fundamentet til Circus Maximus. Spennende låtskriving, preget av gode ferdigheter var det som virket mest forlokkende hos disse bandene. Utfordrende er vel stikkordet.

Hva er det morsomste/rareste dere har opplevd så langt som band?

TH: Vi er ganske streite når vi er for eksempel på turné så mye rare ting har vel ikke skjedd. Ikke fullt så morsomt, men på Europaturneen som vi gjorde med Symphony X, så ble Lasse matforgiftet og innlagt på sykehus etter første konserten. Han fikk streng beskjed om å holde seg i ro et par dager, men Lasse var på scenen samme kveld som han ble skrevet ut…hehe. Ikke tid til sykdom på tur gitt….

Kan dere fortelle litt om et av deres beste minner fra en av deres liveopptredener rundt omkring i verden?

TH: Loud Park festivalen i Japan i 2012 står vel som en stor høydare for de fleste av oss. Ikke mye som kan toppe et publikumstall på 15 000 og dele scene med In Flames og Slayer. Helt konge! Vi har spilt mange kule konserter gjennom årene men, Loud Park står som en bauta foreløpig.

Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

MH: Absolutt mye bra! En av de absolutt store favorittene er Susanne Sundfør. En av de få innen pop som virkelig kan hevde seg internasjonalt. Ellers har vi bl.a. Leprous, Emilie Nicolas osv. Veldig spennende artister som virkelig er på riktig vei.

Dere har nylig vært ute på turnè i Europa, og dere skal bl.a. spille på ”Progpower USA Festival” i september. Kan dere fortelle litt om det?

TH: Vi gjorde vår andre headliner-turné i Europa i mars. Jeg måtte dessverre ha vikar på den runden pga. en kneskade og pappapermisjon, men det var visst en bra tur med bra oppmøte på konsertene. Til høsten er vi booket til Progpower festivalen i Atlanta for femte gang. Vi jobber med å få til en større turné i USA og Sør-Amerika når vi først er over dammen.

Hvilke andre musikalske planer har dere for 2016?

TH: Det viktigste for oss i år er å promotere vår nye plate, “Havoc” ved å spille så mye som mulig i så mange områder som mulig. Utenom Circus Maximus så tar vi på oss andre prosjekter. Lasse er kapellmester i Queen-showet, “The show must go on” og jeg har nettopp sunget og spilt gitar på en coverlåt som skal gis ut på en tributeplate for Transformers-serien. Mye spennende som skjer, men Circus Maximus er vårt hovedfokus.