Fotograf Eidsmo, Erlend B. Enger

Cecilie Eide oppfordrer folk til å være mer ekte og omfavnende med sitt nye album

Del Tweet

Cecilie har vært en produktiv artist siden 2013, og nå er hun ute med sitt nye og stemningsfulle album som har fått navnet ”Fly så høyt at du ser”.

Cecilie forklarer bakgrunnen for tittelen med at tekstene er ulike perspektiv på livet, relasjoner og samfunnet. Og at man noen ganger må fly ut over sitt eget ego for å se andre perspektiv, både i eget liv og i samfunnet.

Albumet er spilt inn på Sørgården studio, med Per Borten som produsent og Håvard Soknes som teknikker og mikser. Magnus Kofoed står for mastring av albumet, og utgitt på Tyrirot Musikk.

Musikere på albumet er: Stian Lundberg og Anders Stensås – trommer, Vegard Lien Bjerkan – orgel og flygel, Morten Berger Stai og Jon Krogstad – kontrabass, Roar Øien- pedalsteel , Hans Bollandsås – gitar, Sindre Eide Eggen – gitar på ”Det som itj vart”, Håvard Soknes – perkusjon og kor.

Albumet har blitt et variert uttrykk, med låter som spenner fra rolige og sarte tema, til et mer tøffere preg. Det er energisk og lidenskapelig, hvor alle instrumenter har fått sin rolle i lydbildet.  Vi tok en prat med Cecilie om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med fine albumet ditt ”Fly så høyt at du ser”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt dette albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk, det gjorde godt og endelig kunne slippe de ti låtene løs. Tekstene på albumet har jeg jobbet med i 1,5 år, siden før det forrige albumet ”Uperfekt” kom ut. Tekstene er langt på vei basert på en følelse jeg får, så kommer betraktninger rundt denne følelsen ut gjennom en tekst. Man kan vel si at alle tekstene har et personlig snitt, men det handler også ofte om at jeg underveis tar ulike perspektiv i følelsen og situasjonen de oppstår i, og det kan være både personlige opplevde ting, eller mot et samfunnsperspektiv. Låtene blir til enten ved pianoet eller med gitaren. Det er som om teksten allerede har sin melodi og uttrykk så jeg jobber meg bare gjennom det egentlig, og prøver ut ting jeg synes er fint eller tøft. Jeg liker at ting ikke er så forutsigbart. Selv om albumet inneholder en del forutsigbare og tradisjonelle ting, så er tanken alltid å få lytteren til å oppdage noe nytt. Om det er gjennom tekst eller i musikken. Det er vanskelig, for all musikk er vel laget og alt er prøvd i dag.

Selve studioprosessen var skummel, og veldig fin. Jeg ble godt mottatt av de mest jordnære guttene i Sørgården studio, Per Borten og Håvard Soknes. Så vi satt der i fire-fem uker med ullsokker og snakket om det meste, og fikk snekret sammen låtene. Jeg visste umiddelbart at de skjønte hvor jeg ville. Det var en kreativ og intens tid, med gode samtaler, møter med musikere og mye humor – en perfekt blanding. Jeg er evig takknemlig for at Roar Øien i Tyrirot Musikk coachet meg dit jeg skulle og hans engasjement underveis og i etterkant av utgivelsen. Han har også bidratt med noen fantastiske tolkninger på pedalsteel på albumet.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Alle låtene på albumet står for seg selv, med sin historie. Den røde tråden er nok den fasen jeg var i, i den perioden tekstene ble skrevet. Og den er preget av å kunne løfte blikket og ta ulike perspektiv på livet, følelser og samfunnet. Et symbol som går igjen er fuglen, som preger både coveret og tittelen på albumet. Oppfordringen som ligger bak er nok at vi som medmennesker noen ganger må løfte blikket og se ut over vårt eget ego. Tenke en mer helhetlig verden. Være et mer ekte, omfavnende og mindre dømmende menneske.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Som jeg prøver å vise med min 20+5 spilleliste så har jeg en sprikende musikksmak. Da jeg møtte Per og Håvard i Sørgården studio første gangen, fortalte jeg hva jeg likte og hva jeg ville ha med, uavhengig av sjanger. Jeg ville at lydbildet skulle være ekte, røft og nært en ”live-sound”. Jeg ville ha ordentlige instrumenter, og at alle skulle ha sin rolle i lydbildet. Samtidig skulle tekst og vokal komme frem, slik at lytteren hører hva jeg synger om. Og jeg ønsket at det skulle være en energi i sounden. Per og Håvard har løst dette på en måte som jeg er veldig fornøyd med, og som har ført frem til et autentisk og variert album som både har energi, fuzz og varme.

Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?

Låten ”Glemt” har jeg hatt en stund, og den ligger mitt hjerte nært. Den ble skrevet i kjølvannet av terrorhandlinger og flyktningvandring. Jeg så alle ytringer som både inneholdt redsel, sorg, rasisme og fordommer. Om man løfter blikket og ser historien vår, så ser vi at verden kan forandres med et tastetrykk. Jeg tenker at vi skal være litt forsiktige med å være konger på haugen, og bare verne om vårt. Vi har generasjoner etter oss, som også skal leve trygt og i en verden med raushet og medmenneskelighet. Da må vi se helheten og ikke bare oss selv.

Låten ”Virvelvind” har en sterk og personlig tekst. Jeg har blitt spurt om hvem den handler om. Det er ingen hvem, men hva. Det er følelsen jeg noen ganger våkner med om morgenen, og kjenner at den er der, før jeg slår øynene opp. En slags indre demon som følger meg. Det er angst, og de stemmene er vel mine egne stemmer, som gjør meg usikker og redd. De sier at jeg ikke er bra nok, at noe er skummelt osv., og den kampen har gjort meg til den jeg er i dag. Så selv om den har fulgt meg så har den gjort meg mer bevisst og sterkere. På den låten er det en heftig kontrabass intro. Den er helt rå.

Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har drevet med musikk hele livet. Jeg vokste opp med Shirley Bassey og Roger Whittaker, en far som sang i kor, og en bestemor som var musikalsk og spilte citar – drivkraften mot musikk kom tidlig. I starten var jeg selvlært og studerte mange typer instrumenter og hvordan de fungerte. Senere ble det musikkskole og musikklinje på videregående skole. De siste årene har jeg gått til sangpedagog og jobbet mye med ulike sangteknikker.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det siste året har vært ganske rolig, og jeg har hatt mye fokus på nytt album. Jeg har prioritert tid i studio, så jeg har ikke vært veldig aktiv på konsertfronten. Perioden i studio har helt klart vært et høydepunkt, samtidig som de jobbene vi har gjort har vært fine. Det er når vi står på scenen at jeg kjenner hvorfor jeg driver med det jeg gjør. Det er en helt spesiell verden og jeg får kick av det.

Du skal spille flere steder utover nå, og den 2. september skal du ha releasekonsert på en egen utescene som du har på gården der du bor. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg på en konsert med Cecilie Eide?

Vi spiller tre konserter i september. 2. september på egen scene på gården, 9. september på Sørsida Rockfest på Byscenen i Trondheim og 29. september i Støren Kulturhus. På alle konsertene vil vi presentere låter fra det nye albumet. Publikum kan forvente seg et band som leverer med høy kvalitet, og det er rutinerte og gode musikere. Forhåpentlig får vi vist frem den energien vi har, og at publikum får et innblikk i tekstene.

Hvem er Cecilie Eide og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg har aldri ledig tid. Jeg ser lite på TV og liker å jobbe fysisk (jeg har en kontorjobb til daglig). Jeg skulle ønske at jeg kunne sagt at jeg til enhver tid er hardtarbeidende, engasjert, motivert, utadvendt og kreativ. Men, sannheten er at jeg også kan være energiløs, umotivert, innadvendt og frakoblet – men, jeg sitter sjelden i ro. Får jeg en liten hvil i ny og ne, gjør jeg gjerne det. Jeg liker meg ute i naturen, ute på gården med dyr og folk, og jeg liker å gå alene på tur og lytte til musikk. Alle som driver med musikk kan vel egentlig fylle alle timene i døgnet. Det er mye og hardt arbeid det så mye av tiden min går med til musikken. Utenom jobb så prioriterer jeg også familie og venner, og følger opp aktiviteter som barna er med på. Dessuten har vi noen arrangementer på gården som krever litt tid, men alt dette er jo bare en fryd og holde på med, så jeg er takknemlig for at dagene mine er fylt opp av ting som jeg kan holde på med.

Har du noen musikalske inspirasjonskilder?

Jeg finner mye inspirasjon av å lytte til musikk og å gå på konserter. Det er mange, og de inspirerer på ulike måter. Det kan være tekster, formidling, stemmebruk, sound, instrumentering og arrangement. Liker godt å høre ny musikk, og ulike sjangre.

Det er mye bra norsk musikk om dagen og hva liker du å høre på for tiden?

Jeg har hørt mye på norsk musikk de siste årene, nettopp for å hente inspirasjon og tips. Det kan være alt fra Anders Jektvik, CC Cowboys, Bjørn Eidsvåg, Ida Jenshus, Sugarfoot, Anne Grete Preus og Odd Nordstoga til Spidergawd. De har alle gode tekster, og løser det musikalske på ulike måter. Fascinerende med så mange ulike uttrykk.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det må være en konsert vi var med på, som ble arrangert på den høyeste fjelltoppen rundt her, Vassfjellet. Der stod vi på toppen og så utover det som føltes som hele verden. Det var magisk.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017 og 2018?

Vi skal som sagt ha tre konserter i september, og etter det får vi se hva som skjer.

Jeg skal jobbe med nye tekster og låter i vinter. Har prøvd meg på engelske tekster også, så jeg skal teste ut det litt tenkte jeg – om engelsken min holder. Ellers så trives jeg veldig godt på scenen og håper det ramler inn noen flere jobber i løpet av høsten.