Bengt E. Hanssen er Kari Bremnes sin faste produsent, medkomponist og tangent/pianomann.

Del Tweet

Nylig slapp han sitt vakre og stemningsfulle album «Pianostykker fra en bygård». Dette er musikk som ble skapt ved et piano i et lite rom i en bygård i Oslo i Parkveien 75 fra 1895 med mye piano i veggene.

Nils Larsens klaverskole holdt til her tidlig på 1900-tallet med 30 pianolærerinner i rommene. Man trenger ikke mer enn en mann med sitt piano for at det skal låte vakkert, særegent og stemningsfullt! Vi tok en prat med denne eminente og dyktige musikeren og komponisten om blant annet hvordan hans soloalbum ble til, hans musikalske virke og planene fremover.

Gratulerer med det vakre og stemningsfulle soloalbumet ditt ” Pianostykker fra en bygård”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk! Arbeidet med albumet startet med en plutselig 14-dagers friperiode som jeg ville gjøre noe ut av. Som tangentspiller er det ikke ofte jeg bare kan sitte og spille på et akustisk piano eller flygel, og nå hadde jeg lyst til å gjøre akkurat det. Bestemte meg for at i dette rommet skal jeg være i to uker, gjøre opptak av det jeg spiller, og se hva som skjer. Titlene på stykkene bærer preg av å ha isolert seg inne i en bygård i 14 dager. Lyder fra naboer, lyder fra bakgården, litt sol, en postmann som plystrer ganske skeivt. Mesteparten av opptakene på platen er gjort om natten. Liker ikke å forstyrre naboene så jeg dempet pianoet med forskjellig type filt. Først tenkte jeg det ble litt for drøyt, men etter hvert likte jeg lyden ganske godt. Det ble til slutt soundet på hele platen.

En stund etter at jeg hadde gjort opptakene begynte jeg å høre igjennom ting. Det var et temmelig stort materiale. Syntes det var en del fine ting, men tenkte at det måtte spilles inn på ordentlig, i et studio med et flygel. Valgte ut tingene jeg likte og skrev ned på noter for å gjøre selve innspillingen. Fikk tilgang til fine flygler i Operaen og andre studioer. Trodde jeg hadde gjort noen bra innspillinger, men da jeg sammenlignet de nye opptakene med de gamle fra bygårdsrommet var jeg ikke i tvil om hva jeg likte best. Har alltid tenkt at om jeg skulle spille inn en pianoplate må den ha en lyd som oppleves som ny. Skjønte plutselig at det var noe sånt jeg hadde lett etter. Var så heldig å få mulighet til å gi den ut på Kari Bremnes sin egen lille label, Månestein. Har også fått god hjelp med miksen og mastering av George Tanderø. Hadde tenkt å bare gi det ut digitalt, men nå har jeg tro på at det blir en vinyl-utgave også.

 

Historien din bak dette albumet er ganske spesiell. Kan du fortelle litt om det?

Jeg bestemte meg altså for å se hva som skjedde hvis jeg buret meg inne i arbeidsrommet mitt i to uker uten påvirkning fra ting utenfor det rommet. Ikke se TV, ikke høre radio og ikke være på nettet. Hadde ikke noe musikalsk utgangspunkt for det jeg skulle gjøre. Rigget opp opptaksutstyr i det bittelille rommet. Det eneste jeg hadde bestemt meg for var å lage et ferdig stykke for hver gang jeg tok opp med tydelige temaer. Så egentlig er alle disse pianostykkene ren improvisasjon. Det ble ofte til at jeg satt lenge stille på pianokrakken mellom opptakene og bare ventet på idéen til et nytt tema. Kom på en måte inn i en slags tunnel. Tenker at det å skape noe handler mye om å klare å holde ting borte. Er av legning en ganske rastløs person så det er ofte en kamp å følge melodiske temaer som kommer, lenge nok til at det blir et helt stykke musikk.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?

Tror jeg vil si ”Vals fra Vika” – det var den som kom først. Den var, som de andre, ren improvisasjon. Da jeg hørte igjennom opptakene første gang etter innspillingen ble jeg egentlig ganske overrasket over hvor den gikk i melodien og hvordan den fant hjem til slutt. Det er ikke mange ting jeg har gjort på plate som jeg klarer å høre på i ettertid, men dette stykket klarer jeg.

Hvor henter du inspirasjon fra til å komponere musikk?

Jeg hører faktisk ikke så veldig mye på musikk. I og med at jeg arbeider såpass mye med musikk hele dagen har jeg ikke alltid overskudd til mer, men når jeg hører er jeg veldig i det. Tenker ofte at jeg burde ha overskudd til å høre mer, samtidig som jeg noen ganger tenker at det å ikke høre mye musikk kan være bra – for å kunne skape noe eget som på en god dag ikke ligner for mye på mye annet.

Du har vært Kari Bremnes sin faste produsent og tangentmann gjennom en årrekke nå, og som en del av Karis eminente band har dere også nylig vært på en turnè. Kan du fortelle litt om den, og hvordan det er å samarbeide med så dyktige musikere som du gjør?

Turnéen vi gjorde med Kari nå i høst var fantastisk fin. En litt mer klubbrettet runde enn de foregående turnéene. Kari har en stor bredde i publikummet, både i alder og i geografisk utstrekning i dette landet. Det liker jeg veldig godt. Det å samle fulle hus både i Vardø, Oslo og Mandal vitner om det. Mye av det å være en bra artist handler om å skape seg det rette bandet, og å vise at du bryr deg om folkene du har rundt deg – Den egenskapen og gaven har Kari. Tenker at det nesten er en forutsetning for å være så lenge i denne bransjen som hun har vært. Bandet består av en gjeng superdedikerte folk som tenker langt utover sitt eget instrument. Vi som spiller i bandet har jo holdt på med dette noen år, men sulten etter å utvikle oss videre har alltid vært tilstede i Kari sitt band. Evnen hun har til å gå inn i hver enkelt konsert som om det skulle være det siste hun gjør smitter over på oss i bandet.

 

Du er blant annet en eminent tangentmann/pianist, men hvordan startet det hele?

Følte jeg tok et livsvalg som 17-åring da jeg valgte piano fremfor fotball. Startet på en musikklinje på videregående skole ved Sarpsborg med klassisk piano som hovedinstrument. Hadde store planer om en klassisk pianofremtid, men øvde så mye at jeg pådro meg alvorlig senebetennelse. Jeg ble rett og slett tvunget til å avslutte den klassiske karriéren i løpet av denne perioden. I dag tenker jeg at det tross alt kanskje ikke var så dumt. Jeg er ganske trygg på at jeg egner meg bedre til det jeg har arbeidet med etter at jeg måtte endre de planene. Samtidig tenker jeg på perioden med påvirkningen fra en klassisk musikkverden som veldig verdifull.

Du har vært freelancemusiker siden du var 18 år. Kan du fortelle litt om hva du har gjort opp igjennom?

Etter videregående skole gjaldt det å komme seg til Oslo fortest mulig, og i første periode av 90-tallet slukte jeg alt som var av jobber. Jeg var veldig opptatt av å beherske flest mulige sjangre, og å gjøre flest mulig forskjellige jobber. På den tiden var det ganske mye livemusikk i NRK og etter hvert TV2, så jeg gjorde mange TV-jobber og jobbet mye i studio. Senere fikk jeg muligheten til å velge mer retning, og i 1995 begynte jeg å jobbe med Kari Bremnes. Fra da av har det vært et hovedprosjekt. Først som musiker, senere også som produsent og medkomponist. Har også hatt et langvarig samarbeid med Bjørn Eidsvåg som jeg ser tilbake på som en veldig fin tid.

Hva er det morsomste/rareste du har opplevd så langt som musiker?

Som fersk freelancemusiker ble jeg spurt om å steppe inn som pianistvikar på én dags varsel med selveste Donna Summer! I et show på et casino på den portugisiske rivieraen. Jeg stilte opp i nyinnkjøpt smoking og møtte en ubeskrivelig verden av tourmanagere med dollarbunke i lommen og våpen i beltet, og sjeiker som danset på bordene i hvite kjortler – og midt i galskapen husker jeg ”Memories” med vokal og flygel som et sterkt musikalsk øyeblikk i et ungt musikerhode.

Hvem eller hva har inspirert deg til å velge din musikalske retning/stil?

Det er nok en blanding av veldig mange jeg har fått lov til å arbeide med. Har arbeidet mest med vokalister og da også forholdt meg til tekst. Ble ganske tidlig opptatt av å lage en best mulig verden rundt stemmen, og det den vil si i låtene. Har nok lært veldig mye av artistene jeg har spilt med. Det tekstlige og formidlingsevnen har hele tiden vært bærende for det jeg ønsker å gjøre. Det er på mange måter de som har inspirert meg og vært med på å utvikle min stil.

Når det gjelder retningen på ”Pianostykker fra en bygård” er det nok forkjærligheten for komponister som Antonin Dvorak, Jean Sibelius og Erik Satie som har inspirert meg på deler av stoffet.

Hvem er Bengt E. Hanssen privat, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg liker veldig godt å fotografere. Absolutt på hobbynivå, men har stor glede av det. I det siste har jeg også forsøkt å lage noen websider. TV-serier er også en bra ting. For eksempel nå i det siste ”Fargo”- sesong 2. Fantastisk casting, og ikke minst fantastisk musikk. Er også en skimann, både vinter og sommer. Er veldig glad i å gå i fjellet. Har alltid tenkt at om jeg skulle spille inn en egen plate måtte jeg reise langt bort, til fjell eller hav, langt borte fra alt som har med by å gjøre. Men der bommet jeg.

Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden, og hvorfor? 

Norge er et land med vanvittig mange bra musikere og vokalister. Ikke minst kvinnelige vokalister. Hører nok mest på musikk med vokal. Stemmen bestemmer det meste. Har kanskje fått de største musikalske kickene av Aurora, Highasakite og Ane Brun det siste året.

Hvilke musikalske planer har du fremover i 2016?

Nå er hovedfokus å arbeide med ny Kari Bremnes plate. I tillegg blir det litt turnéring, både i Norge og Tyskland. Har også planer om å gjøre noe nytt eget. Kanskje noe helt annet enn en pianoplate.