Foto: Line Loholt

Bellman har turnért verden rundt med musikken sin

Del Tweet

Bellman slapp sitt nye flotte album ”Morphology” fredag 27. januar i en dramatisk ny og spennende musikalsk drakt, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music. Albumet har så langt høstet gode anmeldelser og omtaler i både inn og utland, ikke minst med flere større omtaler fra Sør Korea. Han har samarbeidet tett med sin gitarist og produsentvenn Jonas Rohde-Moe (Disaster of the Universe, Pelicat), og sammen har de utforsket en noe mer elektronisk retning, som frigjør Bellmans storslagne univers på en ny og forførende måte.

Bellman er en av de ledende stemmene til en ny generasjon av singer/songwriters, som har lykkes med å ta den særegne norske sounden ut til resten av verden. Albumet er utgitt på plateselskapet Leaplay Music i Sør-Korea, og skal utgis i Japan av Ratspack/Nordic Lights Records i Tokyo 15. mars i tillegg til at det skal utgis på Pocket Records i Kina. Artisten heter egentlig Arne-Johan Rauan og kommer fra Larvik.

Hans debutalbum, Mainly Mute, ble en umiddelbar hit i 2009, og høstet oppsiktsvekkende gode kritikker med den populære singelen “Spaceship, Move Slow!” som spydspiss. Siden den gang har Bellman turnért verden rundt, og musikken hans har tatt ham på flere turnéer i blant annet land som Japan, Sør-Korea, Kina og England. Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet, det asiatiske musikkpublikummet og planene videre fremover.

Gratulerer med det flotte albumet ”Morphology”. – Ditt sound er både svevende og drømmende, akkompagnert av din umiskjennelige og til tider tenorlignende vokal –  ”The Bellman sound”. Kan du fortelle litt om dette og prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Jeg begynte å skrive på disse låtene allerede i 2013 da innspillingen av mitt forrige album var ferdig. Jeg hadde nå lyst til å finne en litt annen retning enn de tidligere platene mine, og var veldig bevisst på å velge en produsent som var leken og innovativ og som ville tilføre musikken noe nytt. Valget falt raskt på Jonas Rohde-Moe som nettopp var blitt ny gitarist i bandet mitt. Jonas har et lite studio i Oslo, og vi fant raskt tonen sammen og ble enige om at vi ville lage en plate som skulle redefinere Bellman-soundet. Jeg var samtidig opptatt av å videreføre en del av det som kjennetegner meg som artist, men samtidig være vågal og oppdatert i lydbildet. Dette synes jeg absolutt vi har fått til.

Hva vil du si er det spesielle i Bellman sitt musikalske univers?

Jeg har i hele karrieren omfavnet det klangfulle, storslåtte og svevende i musikken, kombinert med det nære og intime.  Dette er det jeg liker å høre på selv, så det blir naturlig for meg å skrive musikk som ligger i dette landskapet. Dette lydlandskapet blir gjerne skapt av lagvis med gitarspor, sammen med til tider repetitive pianolinjer, et tungt basskomp og  kreative rytmer.

Hva handler dette albumet om, og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Jeg har på dette albumet forsøkt å forske litt på hvordan ting forholder seg til hverandre. Det være seg naturen, mennesker, samfunnet, lyder og tekst. Det er dette som er definisjonen på Morphology. Dette er et spennende område, spesielt med tanke på forholdet mellom forskjellige ord i en setning. I visse språk kan selv ørsmå endringer i fonetikken av et ord endre setningens betydning fullstendig. Som en album-mann så vil jeg anbefale å høre albumet i sin helhet og tenke på hvordan vi alle er en liten, men viktig brikke i et stort spill.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det har vært ganske hektisk. Det meste av tiden har gått med i studio med innspilling av platen. I tillegg har jeg vært en god del ute og spilt, både i inn- og utland. Vi var blant annet på turné i Kina i oktober, noe som alltid er fantastisk. Dette var min tredje Kina-turné, og min syvende Asiaturné totalt.

Hvem er Bellman?

Jeg er en enkel sjel fra Vestfolds Geiranger, Larvik, som jeg pleier å si. Jeg begynte tidlig å spille og skrive låter, noe som preget min oppvekst i stor grad. Larvik har alltid hatt et stort musikkmiljø, med mange suksesshistorier, som for eksempel Briskeby, Drama og Sirius. Mesteparten av min fritid går til musikkrelaterte aktiviteter, men jeg er også glad i å se film og lese bøker, noe som igjen gir inspirasjon til låtskriving.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er VELDIG mye bra musikk om dagen, og det gleder meg og registrere at mange av dem også gjør det skarpt på utsiden av landegrensene.

Jeg har alltid vært en sånn type som sluker det meste av musikk og sjangre, så det jeg hører på avhenger veldig av dagsformen og humøret.

Et band som jeg nylig oppdaget er Strange Hellos. De har en sound som jeg finner ekstremt iørefallende og som treffer meg som en kule. Deres single ”We Are Trouble” er noe av det beste jeg har hørt av et norsk band på lenge.

En annen jeg nettopp oppdaget er Lilyer AKA MarteSolbakken, som for tiden er bosatt i LA. Låten ”I Was On Your Side” er en veldig catchy låt, som har gått på repeat den siste uken.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er ingen hemmelighet at jeg har hørt mye på Sigur Rós, Mercury Rev og Radiohead. Men jeg har også trukket mye inspirasjon av klassiske storheter som The Beatles og Beach Boys. Jeg inspireres gjerne av artister og band som lager gode melodilinjer. Andre ganger kan jeg bli fascinert av en spennende produksjon.

Dine 3 tidligere utgitte album har blitt hyllet av kritikere og musikkelskere verden over. Hva tenker du er grunnen til at ”verden” har trykket musikken din til sitt bryst på den måten de har gjort, og hva har dette gjort for deg videre?

Jeg har til stadighet fått høre at musikken min har et internasjonalt preg, og at folk ofte blir overrasket over at jeg kommer fra lille Norge, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen. Sannheten er vel at jeg har tenkt internasjonalt fra dag én, og jobbet kontinuerlig med å knytte kontakter i utlandet. Det at jeg også har vært aktiv som artist i en periode som norsk musikk generelt har hatt en enorm oppsving internasjonalt, har også vært gunstig.  Den internasjonale satsingen har åpnet mange dører for meg både ute og her hjemme, noe som gir meg et solid grunnlag for videre satsing.

Du har spilt utsolgte festival og klubbkonserter både i Norge og i en rekke andre land i verden, har gjestet de største radio/tv-kanalene, og har hatt låter med i en rekke reklamefilmer, filmer, tv-serier og dokumentarer. Kan du fortelle litt om hva du har vært med på opp av dette igjennom?

Det å få oppleve slike ting er vel alle artisters drøm, og jeg har måttet klype meg i armen fra tid til annen. Jeg har vært så heldig å få musikken min med i flere store kampanjer, men det aller største tror jeg må være da vi spilte inn en livekonsert som gikk ut til over 12 millioner tv-tittende koreanere.

Musikken din har tatt deg på flere turnéer i blant annet land som Japan, Sør-Korea, Kina og England. Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å turnére rundt omkring i Asia, og hvordan det asiatiske publikummet er i forhold til det europeiske?

Det å turnere i Asia er en noe schizofren opplevelse med store kontraster. I det ene øyeblikket sitter vi i 52. etasje på Park Hyatt, Tokyo (hvor Lost In Translation ble spilt inn) og sipper drinker. I det neste sitter vi i et lokalt, skittent suppekjøkken i en bortgjemt bakgate. Det er dette som er noe av fascinasjonen for meg. Noen ganger kjører vi flotte 9-setere med air-condition. Andre ganger stabler vi oss selv og utstyr inn på et 3. klasses lokaltog med tre sovekøyer i høyden. Det som slår deg når man opptrer foran et asiatisk publikum er høfligheten og respekten ovenfor artisten. Dette er ganske uvant for oss fra Norge, som er vant til, ja, litt av hvert. I Asia prater man som regel ikke under en konsert, og det skjer faktisk ofte at vi får gaver av publikum og fans. Vi har mottatt blant annet flere bilder, smykker av alle slag, små figurer og veldig mange kaker, gjerne med en hyggelig påskrift. Publikum her hjemme har mye å lære av dette. Jeg har inntrykk av at asiatere er veldig glad i den skandinaviske sounden, og er alltid veldig nysgjerrige på hvordan det ser ut i Norge og om hvordan vi bor og har det. Jeg tror at det som treffer dem er det melankolske i musikken min, som de identifiserer seg veldig med. Jeg opplever også at tekst er viktig for dem, da de alltid lurer på hva jeg mener med en sang, og hva jeg ønsker å fortelle.

Du har plateselskaper i både Kina, Sør Korea og Japan. Hvordan kom dette på plass?

Takket være internett så blir musikken nå tilgjengelig over hele verden. Det er på denne måten selskapene der borte har funnet musikken min, og tilbudt meg en avtale. Det er ganske sykt å tenke på, men det er slik det gjerne foregår.

Hva er det morsomste eller sprøeste du har opplevd så langt som artist?

Som tidligere nevnt så har jeg hatt noen fantastiske tv- og live-opptredener, spesielt i Sør-Korea. Vi ble blant annet spurt om å gjøre en TV-special for kanalen EBS, som er landsdekkende, hvor vi gjorde en full konsert som ble filmet med publikum. Det var også veldig gøy å få en låt med i traileren til dokumentaren til Paul ”Gazza” Gascoigne i fjor, som i skrivende stund har 360k views på YouTube. Det sprøeste må kanskje være da jeg fikk et 1 x 0,5 meter innrammet bilde av meg selv av en fan, etter en konsert i Soul, eller når jeg ”sloss” med Pete Doherty på en etterfest i Oslo i 2005. Pete strakk overraskende ut hånden for å hilse da jeg passerte bordet hans inne på Stratos. I det jeg tar hånden hans, drar han til slik at jeg ramler over bordet hans med ølen min i hånden. Ølet spruter overalt, og jeg blir så paff at jeg skjeller han ut etter noter og dytter til han, hvorav han dytter og slår tilbake. Hadde det ikke vært for folkene rundt som gikk i mellom mens vi stod der og knuffet, så kunne det blitt  ”veldig stygt”, for han, hehe.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine livekonserter?

For noen år siden spilte jeg en konsert her i Norge, langt oppe på fjellet, med en demnning som bakteppe. Det var ganske spesielt. Jeg vil heller aldri glemme da vi spilte på en fotballstadion i Sør-Korea.

Hvilke andre musikalske planer har du videre i 2017?

Nå er det fullt fokus på releasen av platen min ”Morphology”, samtidig som vi arbeider med å booke konserter/turnéer for sommeren og høsten. Jeg skal spille på Bølgen Kulturhus i Larvik den 7. april, og andre datoer vil bli annonsert fortløpende. Jeg har også noen prosjekter på gang som det er litt tidlig å snakke om, men jeg kan love at det blir et spennende år.