Arne Benoni
Artist

Arne Benoni

Følg NPS Music på Facebook

Om Arne Benoni

Arne Benoni (egentlig Arne Benonisen) (født 24. mai1951i Nappi Flakstad) vokste opp i en musikkglad familie. Han begynte å opptre i 1965, som fjortenåring, sterkt inspirert av sitt idol, Jim Reeves.

Arne kom fra en familie der de fleste var fiskere. Faren Arthur Benonisen var skipper på fraktefartøyog Arne fulgte i farens forspor. Etterhvert jobbet Arne seg opp til å bli skipper på egen skute. Som ung ektemann og tobarnsfar klarte han å skaffe seg egen skute og bli kystskipper. Det så ut til at Arne hadde funnet sin plass i livet og de fleste ville ha slått seg til ro dersom de hadde vært i Arnes sted. Arnes karriere stoppet imidlertid ikke med sjølivet.

I 1982 ble Arnes ekteskap oppløst. En epoke i Arnes liv var over, men en ny skulle til å begynne: samme året tok Arne seg en tur til Bodø for å spille på et hotell utenfor byen sammen med kameraten Arnt Stefansen (nå kjent utenlandskorrespondent for NRK TV). Arnt var også freelance journalist og skulle lage en reportasje fra et nytt platestudio i Bodø. Arne ble med, og der kom han i kontakt med Asbjørn «Asa» Krogtoft, som ville komme å høre på duoen etter at Arnt hadde reklamert godt for Arnes sangstemme. Fra dette møtet til Arne var i full sving med å produsere sin første LP, Blue Boy, gikk det kun et par dager. Det ble studio og hotellspilling om hverandre.

Materialet på Blue Boy var – stort sett – kjente engelske countrysanger, men et par av melodiene hadde Arne skrevet, med nordnorske tekster. Blue Boy ble sluppet på markedet i 1982. Publikum likte det de hørte og det var ingen tvil om at her var det på sin plass med en ny LP. Arne Benonisen gikk i studio med en del gammelt materiale og noen nye låter. Blant de nye var «Feil Mann» som ASA skrev for Arne. Den andre LP’en i rekken fikk tittelen: Looking for love og denne kom ut på markedet i 1983.

I 1984 ble Arne invitert til å delta på den årlige countryfestivalen på Wembley i London. Det var nå Arne bestemte seg for å ta et artistnavn som hadde en internasjonal klang. Han vurderte Ben Arness, men endte opp med Arne Benoni. I 1987 kom Arnes tredje LP ut med tittelen Lofotsheriffen, platen hadde tolv spor og ti av disse sporene var med norske tekster. Arne hadde laget så og si alt materialet på den tredje platen selv, og produserte den i samarbeid med gitaristen Jan-Ove Hommel.

De to første LP-ene ble produsert i Bodø, den tredje LP-en ble produsert i Bergen, mens Arnes fjerde album ble produsert i Nashville. Det fjerde albumet markerte at Arne Benoni fra Norge nå var i ferd med å bli en internasjonal artist på alvor. Under innspillingen av Made in Nashville, som ble en svært beskrivende tittel på Arnes fjerde album, kom Arne i kontakt med country-storheter som Leo Jacksonog Terry McMillan. Leo hadde vært Jim Reeves’ gitarist, men var i likhet med McMillan sluttet «på veien» og livnærte seg som «top session player» i byen. Da det ble spørsmål om å lage et album nummer to i Nashville, ble Jim Pierce, som styrte plateselskapet Round Robin Records, kontaktet for å bli manager og hjelpe til med utgivelse av Arnes plater i USA. I samarbeid med Leo Jackson og Jim Pierce produserte Arne albumet On Easy Street som ble utgitt i 1989. Dette albumet inneholdt kun originale låter, og ble en døråpner til det amerikanske markedet.

I denne hektiske perioden rakk Arne, i tillegg til å lage Made in Nashville og On Easy Street, å produsere et album via sitt eget selskap som fikk tittelen Kystcountry.

1989 var Arnes gjennombruddsår i internasjonal sammenheng. I oktober samme år ble Arne invitert til Nashville av organisasjonen IMOF (International Marketplace Of Festivals) for å opptre foran 120 000 mennesker, og motta Distant Accords Award som kan sammenlignes med Emmy Awardi USA.

I 1990 fikk han æren av å bli invitert til å opptre på Grand Ole Opryi Nashville. Dottie West, for øvrig den første kvinnelige country artist som fikk Grammy Award, sang duett med Arne på platen As for Me og dette ble hennes siste studioinnspilling før hun omkom i en trafikkulykke på vei til Nashville, den 4. september i 1991.

I perioden 1989–1992 oppnådde flere av platene hans fine plasseringer på «Billboards Country HOT100 liste» og han deltok i flere landsdekkende TV show.

I 1992 ble Arne overtalt av Polygram Norge (mot Jim Pierces ønske) til å gi ut et nytt album med norske tekster. Tittelen dette albumet fikk var På Norske Veier, en litt misvisende tittel fordi dette albumet ble produsert i Nashville, men ideen var å antyde at tekstene var norske.

I 1994 gikk Arne tilbake til engelskspråklig materiale igjen og ga ut albumet Here and Now som besto av «tøffere» nye originallåter. Kun produsent og gitarist Leo Jackson fulgte med på dette prosjektet, som også innebar skifte av studio. Dette var muligens litt forut for sin tid, for mens kritikkene var jevnt bra, fikk Arne endel sinte henvendelser fra folk som mente at han hadde forlatt countrymusikken til fordel for rock.

Det var i 1998 Arne endelig fikk realisert en gammel drøm om å lage en plate med utelukkende Jim Reeves-låter sammen med noen av de originale musikerne fra Reeves band The Blue Boys. Albumet ble kalt Arne Benoni With Jim Reeves’ Blue Boys. Det hører med til historien at pianisten Bunky Keels fikk slag da innspillingen startet, og til tross for at legene sa at han aldri ville komme seg ut av senga, stilte han i studio noen måneder senere og fullførte jobben! Bunky spilte B3 orgel og saksofon med Reeves, men var en fremragende pianist.

Albumet One Life Stand ble sluppet i 2001. Året etter dette slippet ble Arne invitert til Danmark via CB & OLE B Booking. Dette er et av de eldste og mest respekterte bookingfirmaer i Danmark. Arne fikk nå oppleve opptredener på alt fra små nattklubber til store festivaler. Han blir stadig invitert tilbake til Danmark og Arne takker «ja» og tar stadig turen nedover til Danmark.

I 2003 åpnet Arne og en businesspartner Studio2000 i Sandefjord. Via dette firmaet hjelpes artister frem i den kronglete og utfordrende musikkbransjen. Arne selv sier at han har høstet rikelig med erfaring via prøv og feil–metoden.

På albumet «I’m coming home» synger Arne tre duetter med Lynn Anderson. (Lynn Anderson ble kjent i Norge med sangen Rose Garden) Vennskapet mellom Lynn og Arne oppsto da de opptrådde på Wembley på slutten av åttitallet. Lynn Anderson og Arne Benoni hadde en turne sammen sommeren 2008 som samlet et stort publikum. I Breim ble det satt publikumsrekord på countryfestivalen.

Tittelsporet til denne samlingen «If I live to be a hundred» ble skrevet originalt til han av Mae Boren Axton, ingen ringere enn hun som skrev Heartbreak Hotel for Elvis Presley. Sammen med countrylegenden Dottie West gjorde han den flotte duetten «As for me». De andre sangene er skrevet spesielt for han av venner i countrymiljøet, og han runder av samlingen med en hyllest til sitt forbilde Jim Reeves.

Innlegg

20+5 Spilleliste

Arne Benoni 20+5
20+5 Spilleliste

Arne Benoni 20+5

20+5 er en serie fra NPS Music hvor norske artister har plukket ut sin topp 20 liste med norske låter, og lagt på 5 av sine [...]