40 låter du ikke vil gå glipp av fra 2016

Del Tweet

2016 har vært et utrolig år for norsk musikk. En lang rekke norske artister har nådd stadig større publikum utenlands. Vi har sett debutanter slå igjennom for alvor. Vi har sett eksplosjoner innenfor hip hop og EDM. Vi har bevitnet et Bergen i fullstendig fyr og flamme. Men hvilke av de absolutt beste låtene av året har du gått glipp av? Du har hørt alle hitene fra i år, men her er 40 andre låter du absolutt ikke vil gå glipp av.

Tron Jensen – Hente stjerner (Mother of Pearl Records)
Opprinnelig sluppet som single i 2015, men del av Jensen´s sterke album med samme navn som ble sluppet i 2016. Herlig musikalsk melankoli iblandet sangens sterke tekst gjør “Hente stjerner” til et av årets definitive høydepunkter.

Tiergarten – Porcelain Skyscraper (PaintedBlack)
“Oslo Exit Baby” var et særdeles hyggelig bekjentskap og inneholder en rekke sterke låter. “Porcelain Skyscraper” føles nærmest som et dramatisk krysningspunkt mellom det grandiose og det nervøst introverte og gjør sangen til en svært interessant lytteropplevelse.

Dårlig Vane – Gikk i bakken (NMG/G-Huset)
Fra NRK´s “Urørt” finner man ofte gull og denne låta blåste seg opp på rekordtid. “Gikk i bakken” er et enkelt hook mikset med tung bass og kick/snare, men det er allikevel vokalen(e) som stjeler showet. Det er komplett umulig å høre denne låta uten å få deler av teksten på hjernen og ønske seg til Loddefjord. Eller hva tjommi?

Jarle Skavhellen – The Ghost In Your Smile (Mors Kjeller Records)
Sjelden har en norsk indielåt spredt seg viralt med farten til “The ghost in your smile”. En perfekt balansert produksjon der alle elementer smelter i hverandre løftes ytterligere av Skavhellens såre vokal og tekst. Et lite stykke norsk indiehistorie!

Kvelertak – 1985 (Wørld Recørds)
I et år preget av norsk Hip Hop og EDM står Kvelertak fortsatt som en bauta. “Nattesferd” viser et band som står trygt, men som også er under utvikling. “1985” er skivas beste spor og en låt du bør få med deg.

Tomine Harket & Unge Ferrari – Iblindeserenbedre (Sony Music)
Årets definitive samarbeid ga oss årets beste EP. “Nostalgi 3millioner” er sporet de kommersielle radiostasjonene gikk for, men “iblindeserenbedre” er den virkelige skatten her.

Heyerdahl – Colossus (Sellout Music)
Kompleks indiepop tydelig inspirert av Radiohead som fortjener langt mer oppmerksomhet her til lands. Nydelig arrangement og produksjon. Muligens det siste vi hører fra Heyerdahl.

John Olav Nilsen & Nordsjøen – Inn i min tid (Brilliance Records)
Årets gledeligste comeback! Svært få formidler melankoli som Nilsen og denne låta er intet unntak. Fra første tekstlinje (“som en hore med en glorie”) fanges man på nytt i hans musikalske univers, et univers vi håper gir oss flere planeter og sorte hull i 2017.

Great News – Special Place (Eget selskap)
Uhyre velskrevet poplåt som burde få en lang rekke radiosjefer til å gå i skammekroken. Utradisjonelt og spennende arrangert, en moderne norsk popklassiker, intet mindre.

Linni – Om igjen igjen ($vai)
Ekstremt dyktig og kanskje Norges mest poetisk anlagte hip hopper; Linni fra Yoguttene har tatt enorme steg i 2016. “Om igjen igjen” føles som en varm bølge av lyd krydret med relevant og tankevekkende tekst.

Pil & Bue – Nevermind (Name)
Bodøværingene i Pil & Bue er i rivende utvikling og leverte i år sin hittil beste skive, der vi vil trekke frem “Nevermind” som høydepunkt. Herlig musikalsk driv og en nærmest desperat vokal gjør låta til et av årets beste norske rockeøyeblikk.

KingSkurkOne – 501 stilen (501 gangland)
Tilbakelent, henslengt og nesten provoserende uanstrengt; “501 stilen” er jantelovens rake motsetning og Skurks hittil beste låt. Herlig særegenhet og bør være klar for større scener.

Snow Boyz m. Chrirag, Arif – 42 (Remix) ($VAI)
Låta har versert i en rekke ulike drakter (9 hittil) og virkelig bidratt til å løfte snøbrødrene ut og opp i søkelyset. Vi vil trekke frem versjonen med Chirag og Arif som den beste versjonen (så langt?). Et særdeles spennende bekjentskap vi håper å høre mer fra.

Basmo Fam/Linni – Alene Hjemme (Oslo Records)
Mange har et anstrengt forhold til autotune, men på “alene hjemme” kommer effekten virkelig til sin rett og fungerer som et ypperlig instrument, først og fremst på grunn av instrumenteringen forøvrig og en meget solid produksjon. Gull, rett og slett.

Hester V75 – Gåte (Vibbefanger)
“Gåte” føles nærmest som en tonesatt oppvekstroman. Eksepsjonell melankoli som vil få deg til å savne fortiden uansett hvor gammel du er. 80-tallet i tidsriktig drakt, no less.

Nosizwe – Breathe (So Real International)
Norge er ikke velsignet med klodens største soulscene, men Nosizwe Baqwa forkynner neosoul som få andre på debutskiva “In Fragments”. Mens “The Best Drug” muligens er platas beste spor, velger vi å trekke frem “Breathe”, blant annet på grunn av Guilty Simpson´s sterke bidrag. Organisk og autentisk til fingertuppene.

Snö – Krig (Diamond Club)
Barndomskompisene i Snö tar stadige syvmilssteg og leverer her dansbar elektropop av det ypperste slaget. “Krig” er en varm kjærlighetserklæring, både musikalsk og tekstmessig.

Elija – Våken (MDU Records)
Halve Sirkus Eliassen har brukt tid på å utforske musikalske stilarter og ga oss i sommer første smakebit fra noe som forhåpentligvis blir del av et større prosjekt. “Våken” er en deilig R&B ballade som trykker på akkurat de riktige knappene uten å bli klissete.

Moddi – A Matter Of Habbit (Propeller Recordings)
Med “Unsongs” ga Moddi oss årets sterkeste konseptskive og prosjektets natur gjør det utfordrende å trekke ut enkelte låter. “A matter of habbit” er allikevel låta du bør få med deg og står fjellstøtt på egne ben.

Solfrid Molland m. Paal Flaata – Forvandling (Kirkelig Kulturverksted)
“Forvandling” (fra albumet med samme navn) er låta der vi får høre Paal Flaata (Midnight Choir) synge på norsk, og for en fantastisk opplevelse det er! En av landets desidert beste stemmer er med på å heve Mollands sang til de helt store høyder.

Hasse Farmen – Landet (Farmen Gramofon)
Fortjent hyllet av nær sagt alle for å ha gitt ut et av årets aller beste norske album. “Landet” er en rystende vakker gave av en låt, der teksten spesielt må trekkes frem. Fortjener et langt, langt større publikum.

The Switch – Gilgamesh (Bangles & Brass Records)
Voksen gitarpop av høy kvalitet har gitt The Switch et absolutt gjennombrudd i år. “Gilgamesh” er harmoni satt i system. Eventyrlig vakkert uten å bli sukkersøtt.

Chain Wallet – Faded Fight (Jansen Plateproduksjon)
Hooket og vokalen i “Faded Fight” er en sjeldent vakker, nostalgisk og voksen hyllest til 80-tallets indiepop og har sjeldent blitt gjort bedre i Norge. Debutalbumets beste låt.

Frøkedal – The Man Who Isn´t Here (Propeller Recordings)
Et svært etterlengtet soloprosjekt som ga oss drømmende “Hold On Dreamer” tidlig i 2016. Albumets sterkeste spor (“The Man Who Isn´t Here”) er rørende mystisk, men preges kanskje mest av Frøkedal´s nærmest absurd klare vokal, det høres ut som hun står ved siden av deg og synger. Fantastisk produsert!

The Hallway – Used To Know (Furuberget)
Simen Scikulski fra oppløste Team Me ga ut “Vestad” i høst og vi må å trekke frem “Used To Know” som en låt du bør få med deg. Føles som slags blanding av Team Me og Placebo, med andre ord: storslagent, oppløftende og med et snev av melankoli.

Petter Carlsen – Majestet (Friskt Pust Records)
En atmosfærisk reise gjennom flere dimensjoner der musikk og tekst spiller hverandre gode. Med sitt soloprosjekt og rolle i Pil & Bue har Petter Carlsen markert seg som en av landets aller beste låtskrivere i 2016.

VIAN – Heilt Te Du Dør (DILLA Records)
Ulidelig vakkert fra Kristiansand-baserte VIAN. Vokalist (og låtskriver) Elisabet Mjanger stjeler showet med sin insisterende, brutalt glassklare stemme og budskap. Hvis du forblir uberørt etter å ha hørt denne: oppsøk lege.

Kaveh – Min Babba (Platinum K)
Kaveh har selv omtalt albumet “Salute” som å gå fra spøk til alvor, og det er en alvorstynget artist vi hører på “Min Babba”. Kaveh er en låtskriver av høy klasse og kvalitetene hans får virkelig skinne i denne sentimentale, men allikevel oppløftende teksten.

Oral Bee – Når Jeg Kommer Hjem (Oslo Records)
Oral Bee på sitt mest personlige er en absolutt diamant av en låt. Fra far til datter, om livet på scenen og savnet etter datteren. Beezy tegner et utrolig levende og autentisk bilde av livet som artist. Anbefales på det varmeste.

Neste Planet/Linni feat. Maya Vik og Vilde Tuv – Eventyret ($VAI)
En av årets absolutt beste låter kom sent på året, i form av Linni´s nye prosjekt på en trespors EP. Minimalistisk med få, men svært effektive elementer. Vik og Tuv´s nesten hviskende bidrag løfter Linnis poesi til skyhøyt nivå. En låt som kiler deg ømt og sensuelt.

BAYA – Loon (Luft Recordings & Obscenic)
BAYA (tidligere kalt “Baardsen”) skapte seg raskt et navn med utgivelsen av “Luft” tidligere i år, men vi ønsker å kaste ekstra glans på oppfølgeren “Loon”. Tydelig inspirert av French House bølgen og minst like innovativt berikende som Nicolas Jaar. En av de beste norske elektronikalåtene fra 2016.

Nellys Crush – Undertow (Menneske)
Fantastisk produsert synthpop for de helt store scenene. En modig og helstøpt tilnærming til en på mange måter vanskelig sjanger. Internasjonal anerkjennelse, men her må norske ører kjenne sin besøkelsestid.

Siv Jakobsen – Dark (Martin Hviid Remix)
2016 var året da Siv Jakobsen skapte seg et navn i viktige europeiske markeder og fikk oppmerksomhet fra viktige aktører i USA. “Dark” er, som tittelen hinter til, en mørk låt som minner mye om Lamb. Martin Hviid´s remix løfter originalen ytterligere.

Ingrid Olava – Ugjenkjennelig (Daring Viola)
Olava på sitt mest direkte, nærmest rasende, med en nerve så sart at det er umulig å motstå sangens brutale ærlighet. Olava på 4/4 rytme (hvem trodde det?) og dyppet i Tori Amos aktig klang gjør denne til at av de sterkeste musikalske øyeblikkene fra året.

Strange Hellos – Summer (Brilliance Records)
Indie supergruppa gir oss en Cocteau Twins inspirert godlåt drevet frem av gitarer og et stort, nærmest hymneaktig refreng. 80-tallet i power-pop drakt iblandet bergensk fingerspitzengefühl.

Audio District – High (Audio District)
Den norsk/danske trioen produserer vokaldrevet electrohouse av ypperste kvalitet. “High” blir båret frem av en særdeles smittende, eggende basslinje og tradisjonell house piano stabs. Minner litt om en blanding av MGMT og Roger Sanchez i en moderne drakt.

Don Wild – Letter (Don Wild)
Umulig å putte i bås: en blanding av blues og soul filtreres gjennom et meget dansbart sing-along groove og gjør dette til en meget interessant lytteropplevelse. Sår og oppløftende på en og samme tid.

MSK – Svar (Hold Det Ekte Recordings)
MSK ser denne gangen innover og søker svar i dybden av seg selv. Godt hjulpet av Majorstua barne- og ungdomskor og en sterk produksjon, er dette en ærlig, selvransakende perle. Ektefølt, autentisk og akkurat passe breial.

Store P – Vi Esje Herfra (G-Huset)
Etter et (alt for) langt opphold er Store P endelig tilbake med en umiddelbar slager du ikke har råd til å gå glipp av. Melodisk, sår og lavmælt men mektig. Kanskje Norges mest ambisiøse rapper. Med rette.

Ola Kvernberg – The Mechanical Fair (Todd Terje Remix) (Olsen Records)
Man kan vanskelig se for seg et bedre utgangspunkt for en remix av Todd Terje enn Ola Kvernbergs “Mechanical Fair”. Remixen trekker ut originalens episke elementer og gjør den om til en organisk norsk house perle.